Gården
Gården ligger øverst i Lier, med utsikt til Tyrifjorden. Den har vært i drift, lagt øde etter svartedauen, og tatt opp igjen. Navnet Bautz kom til i 1919, de første drueplantene i 2020.
Drag ble ryddet senest i vikingtida, og lagt øde i krisetida etter svartedauen.
Navnet viser trolig til dråga mellom Nordre og Søndre Drag — en liten dal med en bekk som renner ut i Holsfjorden. I gammelnorsk tid var det trolig bare én gård her. Fra omkring 1600 var det to, og den ene, muligens Nordre Drag, var tatt opp av øde litt før.
- Vikingtiden
Drag blir ryddet som gård.
- 1300-tallet
Gården er knyttet til kirkelig eierskap.
- Etter 1349
Drag blir liggende øde.
- Omkring 1600
Gårdsdriften tas opp igjen.
- 1752
Hele gårdstunet brenner.
- 1753
Ny hovedbygning reises.
- 1855
Nordre Drag blir selveiergård.
- 1858
Hovedbygningen bygges ut.
- 1897
Den siste kjente husmannsplassen legges ned.
- Omkring 1960
Melkeproduksjonen opphører.
- 2010
Anne og André Bautz tar over i juli, etter Andrés far Terje og hans kone Tori. Gården drives med høy i liten skala, og plommer.
- I dag
En ny landbrukshistorie begynner med vinproduksjon.
Opplysningene fram til 1960 er hentet fra Lier kommunes gårdshistorie for Drag og Nordre Drag. Årstallene fra 2010 og framover er familiens egne.
Anne og André
André vokste delvis opp i Nordland, og siste delen av ungdomstiden på Nordre Drag. Anne vokste opp på en grønnsaks- og jordbærgård på Tranby i Lier. Begge er høgskoleutdannet i tekniske fag — André som sivilingeniør, Anne som ingeniør — og arbeidet flere år utenfor gården før de tok over.
Etter noen år med to småbarn, og deretter to ungdommer, tok familien et opphold i Spania. Da de kom tilbake til Øverskogen, plantet André og eldste sønn Heine de første 500 drueplantene. Da yngste sønn Herman var ferdig på ungdomsskolen i Spania, kom resten av familien etter, og druedyrkingen ble et felles prosjekt for de voksne, med god hjelp fra ungdommen.
Ønsket om å bruke gården til å dyrke noe annet enn høy og plommer hadde ligget der lenge. I 2020 ble det gjort alvor av det.
Vinmarken i juli.
Vinmarken
Radene heller ned mot skogkanten, med Tyrifjorden foran.
Den første plantingen ble gjort delvis på nybrott og delvis der en økologisk kjøkkenhage hadde ligget. Det ble satt noe Rondo til rød- og rosévin, og mest Solaris til hvitvin.
Oppbinding
Hver plante bygges opp på nytt hvert år, fra ett utvalgt skudd.
Plantene bindes opp etter Guyot-metoden. Et skudd fra året før bøyes ned, og gir inntil sju skudd som bærer druer i sesongen. Samtidig slippes ett skudd opp fra rotstammen. Det skal vokse gjennom året og bære produksjonen neste sesong.
Metoden gir kontroll over avlingen. Den gir også mye håndarbeid.
Mars og april
Sesongen begynner med å fjerne fjorårets produksjonsdel av plantene.
Nedbøying
Her velges skuddet som skal bære neste år.
Vår, sommer og høst
Skuddene vokser. De bindes opp og trimmes fortløpende. Dette er det daglige plantestellet, og det er den mest tidkrevende delen av året.
Blomstring
Etter hvert kommer blomstene, og de blir til drueklaser.
Plantestell
Fjerning av klaser, tøyling av veksten og oppbinding.
Modningsfase
Bladfjerning, nett for å slippe å dele for mye med trost og veps.
Topping
Når skuddene er omtrent 150 centimeter høye, toppes de for å fremme modning.
September
Høstingen skjer vanligvis fra midten til slutten av september.
2025
I 2025 ble feltet utvidet. Jorda ble brutt opp, radene ble merket opp med snor, og plantene ble satt for hånd. Med Frühburgunder og Muscaris kom det to nye druesorter inn i marken.
Det tar noen år før nye planter bærer. Utvidelsen er en beslutning om hvordan gården skal se ut et stykke fram i tid.
Nyhøstet Solaris kommer inn.
Produksjonen
Et eget lokale på gården er innredet til vinproduksjon. Alt som skjer etter høsting, skjer her.
Å produsere alkoholholdig drikk som skal omsettes i Norge, krever dokumenterte produksjonsmetoder og egnede lokaler. Lokalet er innredet til formålet, og ferdig vin legges til lagring.
Mottak
Kassene bæres inn fra marken og veies.
Avstilking
Stilkene fjernes før pressing.
Pressing
Druene presses.
Gjæring
Gjæringen settes i gang. Deretter følger ulike prosesser, avhengig av hvilken vintype som skal lages og hvilken gjæring som skal gjennomføres.
Lagring
Når prosessene er gjennomført, legges vinen til lagring.
Tapping
Vinen tappes og korkes.
For musserende
Ettergjæring på flaske, lagres med «bruskork».
Etter 1–3 år lagring på gjærrestene
Klaring og degorgering — hvor flasken får «champagnekork».
«Vi har til dags dato ikke brukt ekstern bistand, men utviklet alt selv fra bunnen.»
André har hovedansvar for vinifiseringen. Det krever nøyaktighet, og det er mye å sette seg inn i.
Utstyret er av det enkle slaget: en avstilker, en hydropresse og gjæringskar av plast. Arbeidet gjøres for hånd, av to personer, i ukene etter høsting.
Foreningen Norske Druedyrkere
Å komme gjennom kravene er en prosess med bratt læringskurve. Innspill fra andre druedyrkere i Foreningen Norske Druedyrkere har vært til hjelp.
Foreningen har medlemmer som dyrker i stort og smått over store deler av Norge. Medlemmene møtes jevnlig og utveksler erfaringer, og foreningen holder kurs i både plantestell og vinifisering. Den arrangerer også et årlig vinskue med fagjury. Nordre Drag har deltatt der siden 2023.